Smaking: Newfarm Jouko Oatmeal Stout

Dette er et øl jeg har hatt lyst til å brygge lenge, en kullsvart stout med tung kropp som ikke er altfor sterk. Den er tiltenkt sommersesongen, da jeg synes øl som dette passer svært bra sammen med grillmat. I tillegg er den også veldig fin å bruke i marinader og gryter. Det er brukt en bra mengde med havregryn for å få denne tykkere konsistensen.


Utseende:
Fargen er som å se inn i et svart hull! Her er det ikke noe lys som unnslipper glasset, akkurat slik det skal være. Skummet består av svært små bobler og er tykt, beige og fint. Skummet faller noe raskt men jeg antar glasset er noe av årsaken til dette (ikke vask ølglass i oppvaskmaskinen).

Aroma:
En herlig aroma av brent malt, maltsødme og noe estere fra den engelske gjæra. Disse esterene synes jeg går noe i retning av eik og vanilje, men også noe mørke frukter.

Smak:
Dette her smaker ærlig talt akkurat slik jeg forventer at en oatmeal stout skal smake. Riktignok med en utpreget engelsk stil grunnet gjæra, men dette var med vilje. Både for å få mer restsødme, og for esterpreget. Øllet er på langt nær så mørkt i smaken slik fargen skulle tilsi. Det er passe maltrikt med en noe metallisk ettersmak, tett etterfulgt av en lett metallisk bitterhet som passer høvelig greit.

Munnfølelse:
Lavt karbonert rett fra fat. Øl som dette gjør seg ved noe høyere temperaturer enn andre øl. Nå har jeg riktignok drukket dette på ca 17 grader, noe som er 4-5 grader for mye, men shit-au! Godt er det læll.

Drikkbarhet og notater:
Akkurat passe lettdrikkelig til å være et mørkt sommerøl.

Smaking: Newfarm Sommer i Son

Dette er et øl jeg brygget til foreldrene mine da jeg flyttet hjem til Son i mai i år. Det er en lys og lett American Pale Ale (APA) som skulle være lettdrikkelig i sommervarmen. Nå er ikke Sommer i Son lenger så ferskt som det var tidligere i sommer, men jeg må anmelde det slik det er nå. Jeg kan allerede nevne at det var 25% bedre da det var ferskt.


Utseende:
Lys strågul og krystallklar, med en liten hvit skumkrone som faller relativt raskt.

Aroma:
De 2 aromaene som først når nesa er fersk halm og lette sitrustoner. Tidligere i sommer var sitrusnotene betydelig mer fremtredende. Men slik er det, humlearoma falmer noe over tid. Halmaromaen er frisk så jeg synes ikke det gjør noe.

Smak:
Bitterheten er omtrent akkurat der den skal være, men det skal sies at øllet er litt på den søte enden av skalaen. Dette er bevisst da jeg ville at øllet skulle ligge på bitterhetsnivå med en lys lager. Dette grunnet ønske fra mine foreldre. Smaken oppleves som frisk, med toner av halm, sitrus og korn.

Munnfølelse:
Kunne med fordel hatt mer kullsyre, da nivået her ble litt lite til stilen å være. Ellers er kroppen lett.

Drikkbarhet og notater:
Frisk, velsmakende, lett. Et øl det går an å drikke mye av, akkurat slik min far beskriver et øl han synes er godt. Jeg er veldig fornøyd med oppskriften her, og kommer nok til å brygge noe lignende neste sommer. Men da med litt mer kullsyre.

Smaking: Newfarm Bitter Bitch

Da jeg ble leieboer hos Ane i fjor høst lovet jeg å brygge en IPA til ære for at hun åpnet døren for meg. Og resultatet ble Newfarm Bitter Bitch. Navnet ble (nesten) enstemmig vedtatt etter en noe fuktig tur på byen med meg, Ane, Hallvard og Stian.

Utseende:
Krystallklart og kobberfarget, med et lyst beige skum. Skummet er fint og holder seg også veldig bra i glasset. Utseendemessig er det lite å trekke på denne IPAen.


Aroma:
Det er ikke en IPA som slår deg paddeflat med masse kraftige aromaer, men heller med en veldig solid duft som matcher fyldigheten. Det som treffer nesa er først og fremst sitrus, men også en del fruktighet og furunål. En litt søtlig maltaroma kjennes også veldig godt, og det var også noe av hensikten da jeg brygget dette øllet. Helt i bakgrunn kjenner man også en noe "toasty" tone, som man gjerne får mer av i en amber ale.


Smak:
Smaken matcher veldig mye det man får i aromaen. Det første man merker er sitrus, karamell og noe furunål. Deretter kjenner man bitterheten komme smygende med smaker som kjeks og litt fruktighet. Jeg plukker også opp et hint av grønnsaker, som selvfølgelig ikke skal være der, men heldigvis ikke i så stor konsentrasjon at det skjemmer øllet.


Munnfølelse:
Middels munnfølelse, men med et bra karboneringsnivå som kan matche fyldigheten.


Drikkbarhet og notater:
Alt i alt en solid, men noe utypisk IPA. Den er lettdrikkelig, men med en maltsødme som samtidig gjør den interessant. Jeg er fornøyd med denne.

Smaking: Newfarm Hefeweizen

For ikke lenge siden brygget jeg mitt første hveteøl for første gang på 2 år. Faktisk for veldig veldig kort tid siden! Den har fått stå en uke på flaske etter den ble tappet, og deretter ett døgn i kjøleskap. Er den ferdig karbonert? Er den god fersk?


Utseende:
Skummet er hvitt og fint, og 1 finger tykt. Fargen er strågylden og tåkete.


Aroma:
Det som treffer nesen er noe banan og nellik, samt brød og hvete (om de to kan separeres).


Smak:
Det som umiddelbart preger smaken er fraværet av dominerende smaker generelt. Det er likevel på ingen måte smakløst. Hint av nellik og banan fra gjæra er definitivt til stede. Ettersmaken er av hvetemalt og noe diacetyl (dessverre!).


Munnfølelse:
Jeg vil si kullsyra er på 80% av hva det kommer til å bli, men allerede er det nok til at det blir forfriskende. Kroppen er lett og godt balansert av lav bitterhet.


Drikkbarhet og notater:
Jeg har forhåpninger om at dette øllet blir veldig godt i sommervarmen, eller til å dampe blåskjell. Hintet av diacetyl håper jeg også skal avta før jeg eventuelt sender dette inn til NM i 2015. En real tørsteslukker dette altså.

Smaking: Barleywine 2

Jeg klarte naturligvis ikke å vente i 1 år før jeg foretok en ny smaking slik jeg foreslo sist jeg smakte på denne. Så får vi se om den nå har blitt noe bedre etter 5 måneder på flaske. HER er link til oppskriften.


Utseende:
Fortsatt like tynt og fint skumlag, og mindre tåkete enn sist.

Aroma:
Muligens noe mer aroma nå. Det som treffer nesen er søt malt og nøtter. Også en del eik.

Smak:
Denne gangen fremstår smaken som mer balansert enn sist, men den er fortsatt for mye preget av eik. Eikesmaken er derimot ikke like stikkende som sist, men langt unna der jeg vil ha den. Noe maltsødme, noe karamell, mye mørke frukter og mye eik. Hint av vanilje og kokos.

Munnfølelse:
Passe karbonert og fyldig, slik som den fremstod sist.

Drikkbarhet og notater:
Slik denne har utviklet seg de siste 5 månedene anslår jeg at den trenger kanskje mer enn ett år på flaske. Kanskje så mye som 1,5 til 2 år for å dempe eikesmaken. Men tålmodighet er noe man må ha med denne hobbyen.

Smaking: Servant IPA

Dette brygget er ment som en "oppfølger" til IPAen jeg sendte inn til NM i fjor, og som tok fjerdeplass der. Igrunn var dette ment som en Imperial IPA, men som ikke ble sterk nok. Jeg håper denne IPAen kan gjøre det like sterkt i NM i år.


Utseende:
Tykt skum med små bobler som holder seg godt. Dyp kobberfarge og noe tåkete.


Aroma:
Her er det en eksplosjon i nesa! Det lukter herlig av maltsødme, sitrus og tropiske frukter. Akkurat slik en IPA skal!


Smak:
Det smakes at dette er ment som en imperial IPA, med tanke på hvor mye malt man faktisk kan kjenne gjennom all humlen som er brukt. Øllet virker allikevel å være godt balansert. Humlesmakene som kjennes best er sitrus og tropisk frukt, og furunål ligger litt i bakgrunn. I ettersmaken er det mye malt og kjeks. Det er ingen tegn til usmaker.


Munnfølelse:
Det er en fyldig IPA med mye "kropp". Kullsyrenivået er akkurat slik det skal være i denne typen øl.


Drikkbarhet og notater:
Dette er et øl jeg så absolutt har forhåpninger til for NM. Det kan riktignok bli for fyldig og ha for mye innslag av malt. Jeg håper dommerene klarer å se noe forbi akkurat dette, eller at det blir satt pris på.

Smaking: Enigma Rye Saison

Mot slutten av januar brygget jeg min rugsaison som jeg har sendt inn til NM 2014. Det spesielle med denne er at meskingen ble mye mer annerledes enn tiltenkt på grunn av en bryggetabbe. I tillegg gjæret den mye lenger enn vanlig på grunn av lite tid til å tappe øllet. Resultatet ble som følger (etter 2 uker på flaske og 1 dag i kjøleskap):


Utseende:
Tykt fint 2 cm tykt skum ved forsiktig skjenking. Her er det helt klart allerede at øllet har mye kullsyre. Siden øllet er veldig ungt så kan det forklare at det er relativt tåkete og med en del gjærrester som ble med i glasset.

Aroma:
Søtlig aroma med mye innslag av både nellik og banan. Det lukter igrunn akkurat slik jeg forventer av en saison!

Smak:
Dette var friske saker! Øllet er tørt uten å miste så altfor mye fylde, noe som var hensikten med å bruke rug. Smaken preges av nevnte smaker av banan og nellik. Det er lettdrikkelig, men har noen usmaker som jeg antar kommer av at øllet er så ungt som det er.

Munnfølelse:
Øllet er bra karbonert, men mister kullsyre ganske fort ettersom mye gjær sørger for at boblene får strømme fritt. Det er tørt men medium fyldig

Drikkbarhet og notater:
Dette er et øl jeg har forhåpninger til for NM dersom det får nok og riktig lagring før bedømmingen starter. Det bør også være godt til mat som kylling, fisk, skalldyr og annet lyst kjøtt.

Smaking: Vanilla Mead

Tilbake i August 2012 laget jeg min andre mjød. Den første ble jeg fornøyd med til tross for at den smakte veldig lite at det jeg hadde tilført av krydder. Denne andre mjøden ble tilsatt rikelig med vanilje fra madagaskar, og ble lagret ca 3 måneder på franske eiketerninger. Nå har den stått på flaske siden desember 2012, og bør altså være drikkeklar!

Utseende:
Lys strågul og tåkete.

Aroma:
Masse aroma av honning og hint av eik

Smak:
Dette var en mjød som smaker mye mer enn min første batch med mjød! Den smaker mye av honning, med hint av vanilje og pent balansert av eik.

Munnfølelse:
Noe kullsyre fra ettergjæring, men ikke noe som ødelegger for smaksbildet. Knusk tørr, men kjennes allikevel noe fyldig ut.

Drikkbarhet og notater:
Denne kan sikkert ha godt av enda et halvt år i flaske, men er så absolutt drikkeklar! Bør være god for de som er glad i hvitvin og honning.

Smaking: End of Summer APA

Man må alltid ha en god American Pale Ale (APA) eller en god India Pale Ale (IPA) tilgjengelig til enhver tid som hjemmebrygger. Dette synes jeg av den enkle grunn at det er øltyper de fleste liker. På den måten blir det enkelt å servere folk som kommer på besøk, samt meg selv! Dette er en APA jeg laget kun av den årsaken.

Resultatet ble End of Summer APA, med den amerikanske humla Centennial og Nelson Sauvin fra New Zealand.

Utseende:
2 finger tykt skum som holder seg relativt greit. Fargen er lys strågul og øllet er helt klart.

Aroma:
Herlig aroma av søt tropisk frukt, sitron og hint av ananas. Lite furunål som man kan finne igjen i pale ales av den rene amerikanske typen.

Smak:
Smak av blomster, tropisk frukt og noe sitrus. Fin bitterhet på den litt lavere delen av skalaen for en APA. Om noe så er smaken litt "tynn". Søt og subtil ettersmak.

Munnfølelse:
Perfekt karbonering, relativt tørr.

Drikkbarhet og notater:
Dette er en perfekt tørsteslukker eller festøl, og har faktisk blitt noe bedre etter en tid på flaske. Er særdeles fornøyd med humlevalget her.

Smaking: Barleywine

En av mine favorittøltyper er barleywine. Dette er en øltype som kjennetegnes ved at den er høy i alkoholprosent (fra 9% og oppover). Stilen varierer veldig fra de engelske mer maltrike variantene til de kraftig humla amerikanske varianter. En personlig favoritt er Nøgne Øs Aurora Australis som de brygget i Australia hos Bridge Road.

Min egen barleywine består av mange malttyper for å gi den kompleksitet, samt at den har vært lagra på franske eiketerninger i nesten 3 måneder. Det er meningen at den skal stå i ett år før den regnes som klar, men jeg kjører allikevel en test nå etter 2 måneder på flaske.

Utseende:
Dyp rødbrun og passe klar. Lite fint skumlag.

Aroma:
Noe søtt og noe malt. Ikke veldig fremtredende aroma.

Smak:
Om mulig er den faktisk litt tynn i smaken. Noe malt, karamell og mørke bær. Eiken er veldig merkbar, med et subtilt hint av vanilje. Etter et år på flaske når den harske tresmaken har blitt lagret bort tror jeg øllet blir mer balansert.

Munnfølelse:
Passe karbonert og fyldig.

Drikkbarhet og notater:
Dette er en barleywine som helt klart ligger i det nedre sjiktet av engelsk barleywine rent smaksmessig og alkoholmessig. Jeg regner med at dette øllet kan bli veldig godt etter et år på flaske. Enn så lenge er den for "ung".

Smaking: Harvest Double IPA

Etter en vanskelig ventetid er det nå endelig klart for å smake på min blodferske Double IPA :-)

Utseende:
Fargen er kobberaktig og noe uklar, skummet er tykt og holder seg bra.

Aroma:
Herre! Her er det mye deilige aromaer! Det dominerende i duften er sitrus, furunål og grapefrukt, akkurat slik en amerikansk IPA skal! Lite negativt å si her. Jeg tror Simcoe og Centennial er humlene som bidrar mest, mens Amarillo ligger litt i bakgrunn.

Smak:
Det smaker IPA, god IPA! Alle de tre humletypene er godt blandet og med god suksess. Det er en god og balansert maltsødme som ligger i bakgrunn. Alkoholstyrken på 9,2 % er godt gjemt bak både malt og humle. Det eneste jeg kan trekke ned på er at det godt kunne vært brukt enda mer smakshumle. Rent smaksmessig virker dette mer som en litt over snittet vanlig IPA. Ikke at det er noe negativt, men det forventes litt ekstra av en dobbel IPA.

Munnfølelse:
Medium til lett kropp, akkurat passe fyldig. Et sted mellom vanlig IPA og imperial IPA. Perfekt karbonering. Kunne vært mer bitter.









Drikkbarhet og notater:
Det værste med å brygge med liten kjele (26 liter) er at man får laget begrensede mengder med sterkt øl. Jeg fikk kun ca 14 liter av dette øllet etter at gjæra hadde spist seg mett og at tørrhumla hadde bunnfelt. Det fine er at alt vil bli drukket opp mens det enda er ferskt. Særlig om Dahl, Flatås og Nyland kommer på besøk.

Smaking: Robust Porter

Dette er det første øllet jeg har tenkt til å stille med i NM i hjemmebrygging 2013, i klassen mørk ale. Porteren er brygget med hele 7 typer malt, som jeg håper skal bidra med kompleksitet. I skrivende stund står både min Galaxitra Pale Ale og Harvest Double IPA og gjærer. Den av disse jeg synes blir best skal jeg stille med i klassen for lys ale. Jeg har flasket noen spesialversjoner av dette øllet. I 3 flasker ble det tilsatt 2 eikekuber mens det i 4 flasker ble tilsatt 1 eikekube. Eikekubene ble marinert i bourbon i noen dager først. Eikekubene var av typen fransk medium. En smak av disse kommer i mars etter planen.

Utseende:
Skummet er en finger tykt, beige og med fine små bobler, men det faller fort i glasset. Fargen er så dyp brun at den i grunn kan sies å nesten være helt svart.

Aroma:
Kaffe, lakris, mørk malt og noe brød er luktene som umiddelbart fanges opp av nesen min. Duften er akkurat slik jeg forventer av ølstilen. Ingen umiddelbare fruktestere merkes, men det er et bevisst valg da øllet er gjæret med en nøytral amerikansk gjær.

Smak:
Her er det mange smaker på samme tid! Middels maltsmak, karamell, toasta brød og sjokolade er best beskrivende. Brødpreget er det jeg var mest ute etter ved dette øllet, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med resultatet. Fylden kommer av relativt høy restsødme samt bruken av noe rugmalt. Dessverre blir noe av disse gode smakene forstyrret av en litt for høy IBU. Jeg frykter at det var høyere alfasyrenivå i humlen jeg brukte enn det jeg beregnet. Ettersmaken domineres kanskje av denne bitterheten, samt et noe metallisk preg (på ingen dårlig måte).





Munnfølelse:
Om noe annet er den muligens noe overkarbonert. Fylden er solid!

Drikkbarhet og notater:
Dette er en god porter i skandinavisk stil. Jeg er spent på hva flaskene med eikekuber vil kunne tilføre av smaker. Jeg tror også dette er et øl som kan bli veldig god etter noen måneders lagring (om de blir så gamle).

Smaking: King IPA

Høsten 2012 hjalp jeg min gode venn Marius å lage hans første allgrain-brygg. Det vil si det første brygget han laget med malt, humle, vann og gjær. Det var en Amerikansk IPA døpt King IPA. Litt mer om denne IPAen kan leses på Marius sin ølside. Bryggingen foregikk nesten smertefritt. Da vi overførte kjelen til plata etter meskingen fulgte en gryteklut med som ble usett før den begynte å brenne! Etter en liten stopp i kokingen for å drive med litt brannslukking og tukling med brannvarsleren, så gikk bryggingen videre uten problemer. Lesson learned!






















Utseende:
Skummet er tykt og fint, og holder seg greit. Fargen er dyp gylden - nesten ravfarget. Øllet er noe uklart, uten at det gir noe negativ inntrykk.

Aroma:
Her er det mye aroma av sitrus! Selv om øllet er lagret i romtemperatur i flere måneder så holder de gode humlearomaene seg godt enda. Typisk frisk aromaduft fra Citra- og Ararillo-humla.

Smak:
Smaken er god men noe tynn. Den preges av bitterhet, noe alkohol og sitrushumla. Det er veldig forfriskende! Det beste ved smaken kan sies å være ettersmaken, som kan beskrives som perfekt! En god balansert maltsmak og noe smak av karamell. IPAen kunne med fordel hatt smakshumle 10-15 minutter før kokeslutt.


Munnfølelse:
Dette øllet kunne med fordel ha litt mer "kropp". Det vil si at mesketemperaturen burde vært noe høyere.

Drikkbarhet og notater:
En veldig god og forfriskende IPA. Hadde den vært noe mer fyldig og noe mer humlesmak ville dette vært den perfekte IPA!

Smaking: Juleale

Planen min for året var krystallklar, jeg skulle delta i Norbryggs juleølkonkurranse. Dette ville isåfall bli min første ølkonkurranse. Dessverre var jeg alt for sent ute da øllet måtte sendes inn i oktober. Jeg fikk uansett brygget dette juleøllet som jeg døpte Juleale, slik at det er klar for drikking på julaften. Det skal riktignok lagres kaldt frem til den dagen, men tenkte å ta en test av det nå. Så får jeg heller satse på å stille med øl i NM 2013.

Utseende:
Øllet er dypt rødt slik jeg synes et juleøl bør være. Skummet er én finger tykt og fint, men faller relativt fort.

Aroma:
Aroma preges av karamell, frukt og et hint av røyk.

Smak:
Smaksbildet er komplekst, men domineres mest av en fin maltsødme, karamell og brød. Smaken er tørr og søt på samme tid, og er godt balansert av en ren bitterhet fra den velkjente tjekkiske humlen Saaz. Noe fruktig som følge av den engelske gjæren. Røyksmaken ligger mer i bakgrunn sammen med alkoholen. God, men ikke spesielt utpreget ettersmak.

Munnfølelse:
Muligens noe overkarbonert, sett i forhold til den lave restsødmen, noe som kan gjøre at det virker litt tynt. Heldigvis er det nok gode smaker til at det ikke har så mye å si for helhetsinntrykket.

Drikkbarhet og notater:
Dette er et øl som bør smake godt til både ribbe og pinnekjøtt, og jeg håper det faller i smak hos familien på den store julekvelden.

Smaking: Hasselnøtt Inferial Stout

Tidligere i år gjorde jeg mitt første forsøk på en imperial stout. Bryggingen gikk ikke helt som forventet, og jeg fikk både for mye vørter og for dårlig utbytte. Det hele endte opp med at brygget fikk 6,5% alkohol, men mengdene mørkt malt tilsvarende en imperial stout. Så jeg valgte å kalle den en inferial stout. Fem 0,5 litersflasker laget jeg noe spesielt ut av, ved å tilsette følgende:
4 cl Ardbeg whisky
4 cl Gammel Opland akevitt
4 cl hjemmelaget vaniljeekstrakt
4 cl hjemmelaget hasselnøttekstrakt
2 cl hasselnøttekstrakt og 2 cl vaniljeekstrakt (begge hjemmelaget)

Jeg har valgt å smake på hasselnøttversjonen her.

Utseende:
Kullsvart og umulig å se gjennom, med et brunt to finger tykt skum som faller fort.

Aroma:
Lukter herlig av komplekst mørkt malt og bitter mørk sjokolade.

Smak:
God bitterhet fra både humle og det mørke maltet. Smaker slik som er forventet av en god imperial stout, bortsett fra at alkoholen er borte fra smaksbildet. Sødmen balanseres godt av bitterheten. Hasselnøttsmaken er der, men drukner nærmest i alt det mørke maltet. Etter noen slurker så kommer også smakene av mørk sjokolade og en noe fruktighet og karamellsmak frem. Noe røyk i ettersmaken.

Munnfølelse:
Tykk og deilig munnfølelse, nesten som motorolje.

Drikkbarhet og notater:
Et øl som jeg ville nyte i mindre mengder av gangen, da det er ganske sterk kost. Dersom man ønsker mer hasselnøttsmak på en såpass maltsterk "imperial" stout, så bør andre metoder eller mengder benyttes.

Test: Påskeweizen

På tide å få ut noen små innlegg om test av mine egne øl også. Starter med mitt nå ferdige påskeøl.

Skummet er lavt og kollapser fort, som forventet. Ingen typer malt eller teknikker for å øke skumdannelsen ble benyttet, og skal heller ikke benyttes særlig til slike hveteøl. Øllet er tåkete også helt etter stilen. Duften domineres mye av nellik og litt sitrus. Smaken er noe kraftig i starten, og jeg mistenker at det er noe dimetylsulfid (DMS) som har skylda. Dette kan man få i øllet dersom man bruker store menger pils/lager-malt og ikke koker lenge eller kraft nok. Denne smaken varer kun i et par sekunder, og deretter kjenner jeg en deilig forfriskende maltsmak med en behagelig svak bitterhet. Humlepreget er nesten ikke til stede ellers, også helt etter planen.


Jeg satser på at smaken av DMS blir mindre med litt lagring, ellers så kommer jeg til å bruke pale-malt ved neste hveteøl for å unngå dette.

Farge: 7

Skum: 4

Duft: 6

Smak: 4

Ettersmak: 6

Totalt: 27/50